Nyromantikk, modernisme og det moderne prosjekt.

Nyromantikken
I litteraturhistorie blir 1890-årene kalt for nyromantikken. Diktere på denne tiden tok et oppgjør med den realistiske og naturalistiske skrivekunsten. Etter noen tiår med problemorientert diktning og samfunnskritikk ville forfatterne skrive om det ubevisste sjelelivet og det irrasjonelle i menneskesinnet. Nyromantikken innebar også fornyelse for poesi, som under realismen og naturalismen hadde gjort lite av seg.
Den nyromantiske bevegelsen er et viktig kjennetegn ved 1890-årene. Men den var slett ikke så omfattende som den tradisjonelle litteraturhistorien ofte har påstått. Nyromantikken var et merkbart, men nokså marginalt fenomen. De fleste romaner og skuespill som kom ut i perioden, var fortsatt realistiske eller naturalistiske.

Modernisme
For kunsten og litteraturens del er det vanlig å se på 1. verdenskrig som et epokegjørende omslag. I årene rundt krigen ble det produsert en rekke kunstverk og bøker som skilte seg merkbart ut fra det publikum var vant til. I den europeiske kunst- og litteraturhistorien kalles denne perioden for modernismen.
Modernismen ikke bare et epokebegrep knyttet til tiden rundt 1. verdenskrig. Den litterære modernismen har røtter tilbake til omkring 1850. Franske og amerikanske forfattere var tidligst ute. I Norge kom de første modernistiske tekstene i 1890-årene. I 1930-årene fikk modernismen et nytt oppsving her til lands, og i hele etterkrigsperioden har modernister av ulike slag satt sitt preg på litteraturen.
Den modernistiske litteratur
en er svært mangfoldig. Utgangspunktet er erfaringene ved å leve i den moderne verden. Forfattere tematiserer samtidens flyktighet og tempo, teknikk og fattigdom. Byen er stedet der det moderne livet utspiller seg. De skriver dystre og kompliserte tekster som for mange lesere nesten er uforståelige. Det gjelder både dramaer, romaner og lyrikk. Andre har et langt lysere syn på tilværelsen og har et glimt i øyet når de leker med språket i absurde, enkle og nesten naive former.

Forskjeller mellom modernisme og det moderne prosjektet

Det moderne prosjektet

Det var det britiske filosofen Francis Bacon som skrev i begynnelsen av 1600-tallet at «kunnskap er makt». Dette er bærebjelken i det moderne prosjektet, eller moderniteten. Dette er samfunnsutviklingen og det tankesettet som har vært dominerende de siste 400 år i Vesten. Det moderne prosjektet har helt fra starten av og til i dag vært preget av optimisme. Kontrollen over både natur og samfunn er blitt stadig sterkere. Levestandarden har hatt en eventyrlig utvikling, og helsetilstanden i befolkningen er kraftig forbedret. Økende medbestemmelse og frihet har gitt mennesker nye muligheter til å leve det livet de selv ønsker. Modernitetens resultater er så overbevisende at forestillingen om at verden går framover, er dypt rotfestet i de fleste av oss.

Modernismen
Modernismen henger nøye sammen med det moderne prosjektets historie. I kjølvannet av industrialiseringen ble menneskene tvunget vekk fra sin oversiktlige livsform på landsbygda og måtte ta seg arbeid i de voksende byene. Tradisjonelle verdier kom under press, religionen mistet mye av sin betydning, og mange følte seg fremmedgjorte og isolerte i det nye industrisamfunnet.
Modernismen handler derfor om konsekvensene av framskrittet. Kunstnerne og dikterne beskriver ikke så mye hvordan verden bør være, men heller hvordan den faktiske oppleves. I mange tilfeller står den modernistiske livsfølelsen i kontrast til modernitetens framskrittsoptimisme.


Kjennetegn på det moderne prosjekt:
Frihet: troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig
Fornuft: troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres.
Framskritt: troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre.

Kjennetegn på modernisme:
Sammenbrudd: tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse mister sin mening.
Dekadanse: fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon.
Fragmentering: virkeligheten er flertydig og splittet; jeget går i oppløsning.
Eksperimentelle tekster: sjangerblanding og nye skrivemåter.
Originalitet: nei til det gamle; ja til det nye.


Forskjeller: Et av de viktigste kjennetegnene på modernismen er dekadansen og følelsen av fremmedgjøring. Det er særlig her modernismen og moderniteten skiller lag. Det moderne prosjektets framskrittstro og optimisme står i motsetning til 1890-årenes livstretthet og rotløshet.