Dialekt kjenntegn fra Ålesund

I Ålesund snakker de og bruker ord med høytone. Dette vil si at ved for eksempel ordet huset, så vil de med høytone legge trykk på starten av ordet. Dette er noe som blir brukt på Vestlandet og i NordNorge, i motsetning til lavtone ordene, der ordet huset ville fått trykk på slutten av ordet.
Dialekten i Ålesund har også tynn l, og ikke tjukk l, som finnes rett nord og vest for byen. Når det gjelder infinitivsendelsen, så bruker de e-infinitiv, for eks: hoppe, løpe, rope. Ålesund ligger i området for palatalisering. Ll blir llj, nn blir nnj, for eks: mann blir mannj. Siden Ålesund er bymål så finner vi ikke palatalisering her, selvom det ligger i et område for dette.
Nektingsadverbet de bruker er ikkje. Dette er noe som gjelder hele Vestlandet og Nordland. De bruker også rulle-r, som finnes i hele Norge utenom vestlandet og sørlandet. Selvom de ligger i et område for rulle-r, så er skarre-r på vei inn i Ålesund bymål. I 1.person pronomen bruker de e og vi, og i 2.person. flertall heter det dåkke. Det er et bymålstrekk at det er retroflekse lyder i byen. Ålesund har også konstruerte bokmålsformer.